Jeg er i Zambia. Her har jeg vært i to uker. Hovedmålet med turen var å besøke mitt Plan-fadderbarn utenfor Chipata, ei jente på 9 år som heter Mary. Hun er fantastisk. Livsglad og tillitsfull, tålmodig og våken- godt oppdratt. Hun har 7 søsken og moren hennes er ett år eldre enn meg. Ikke alle barna i søskenflokken går på skolen, det blir for dyrt. Mary er heldig, for Plan satser på jentene.
Jeg hadde med gaver til familien for omlag 600 NOK, det tok meg 10 min å gå gjennom et supermarked og raske med meg alt fra skolesaker til truser og ballonger. Familien hadde også en gave til meg. Peanøtter fra egen hage, to treskjeer som bestefaren hadde laget og en lykkeskilpadde som faren hadde laget. Det må ha tatt dem omtrent 4 dagsverk. Hvis jeg hadde gitt dem 4 dagsverk, hadde det holdt de 8 barna med skolegang ut grunnskolen.
På gata blir jeg ropt etter fordi jeg er hvit. Det gjør at jeg sitter inne om kvelden. Da ser jeg julefilmer. Først de gode. Så de med dårlige skuespillere. Så de med bikkjer og unger.
Jeg starter hjemreise i morgen. Ut av dette parallelle universet med slum og glade mennesker. Hjem til luksus, komfort og vinterdeprimerte nordmenn.
Mfuwe, Zambia
Mary Phiri.
Chipata, Zambia
Les denne.
